2 tanker om “Katakombens hemmelighet

  1. Handling:
    14 år gamle Robert blir med moren til Roma for å utforske en katakombe. En gammel gravplass. En kveld tar han seg ned i katakomben. Alene. Tror han. Moren får vite at Robert gikk ned i katakomben og ringte politiet. Katakomben raser ned å det er ingen utvei. Før katakomben raser seg helt ned må han finne en utvei. Får Robert det til?

    Personer:
    De viktigste personen i boka er Robert, moren til Robert, Umberto, Angelina, Munken.

    Hva er bra og hva er dårlig
    Jeg mener at handlingen er orginal og jeg har ikke lest noen bøker som lingner på den.
    Starten er litt kjedelig, men spenningskurven er bra og avslutningen.
    Boka er kjempe spennende, du har ikke lyst til å legge bort boka mener jeg. Den har mange indre spenninger for eksempel: jeg gikk forbi og kjente noe vondt på armen, jeg se skulle se om jeg hadde fått et sår og det hadde jeg. Det rant blod ned.
    Jeg synes at språket passer fint til innholdet og jeg mener at språket er spennende og litt gammeldags.
    Det er mange virkemidler for eksempel språkilige bilder og Dialoger. For eksempel et språklig bilde var at det lukter som en rotten egg her inne.

    Oppsummering:
    Det er ikke så mye og lære eller tenke over denne boka fordi den er en fantasy bok og den er ikke så viktig.
    Boka sier ingenting om å være ung, men den forteller litt om hva som skjer når du finner noe magisk.
    Bokas viktigste styrker er at hvis ikke Robert hadde funnet de magiske tingene hadde ikke boka vært spennende.
    Det som irriterte meg mest var at hvorfor moren fikk vite at Robert var i katakomben fordi hvis hun ikke hadde fått vite det hadde det vært mye mer spennende.
    Jeg synes at denne boka er for 10 år og oppover.

  2. Katakombenes hemmelighet er skrevet av den prisbelønte forfatteren Tom Egeland. Boka er skrevet på norsk av en norsk forfatter og ble utgitt av ascheoug i 2013. Boka er en spenningsfylt action og har noen smakebiter av myter og lignende.
    Katakombenes hemmelighet handler om 14 år gamle Robert som har en mor som en arkeolg. Robert har søkt fri fra skolen for å bli med moren til Roma på en utgravning. Det ser ut som utgravningen blir enda mer spennende, enn forventet. Moren, Robert og en kollega av moren tar seg en tur rundt i utgravningen av katakombene. De kommer til et punkt hvor det er utrygt å gå enda, Robert ser et slags symbol på veggen. Han får streng beskjed om å ikke gå videre, men lysten til å finne ut hva det betyr, er større. Han mener nemlig å ha sett det samme symbolet hjemme i en stavkirke. Det er jo litt rart at det er et veldig likt symbol helt her i Roma. Han prøver å gå frem, men blir dratt tilbake. Han prøvde å forklare senere at han så et merkelig symbol, men moren var ikke helt overbevist. Moren skal dra ut og spise med kollegene sine og Robert må bli på hotellrommet. Moren går på badet for å fikse seg og Robert sniker nøkkelen til katakombene av nøkkelknipet. Han sniker seg ned dit og lusker rundt og leter etter symbolet han hadde sett. Mørket virrer rundt han og plutselig vet han heller ikke hvor han er. Rundt om i mørket kan han føle et par øyne våke over han, hans ønske er at det bare er rotter. Plutselig rett foran han, ser han det. En munk, kledd i svart, røde øyne og skummel nok til å få vann til å fryse. Robert står stiv, munken kommer mot han. Robert løper og munken kommer etter. Katakombene er utrygge og kan kollapse og kollapser, på en eller annen mystisk måte kommer Robert seg ut i live. Han får en slags kontakt med en jente som umulig kan ha eksistert i virkeligheten, psykologen mener jenta er i hodet hans. Robert er så sikker på hva han så at ingenting kan få han bort fra tanken om å finne ut hva hele meningen er med symbolene og katakomben er. Samtidig på et astronomisenter hvor de har et veldig stort teleskop skjer noe helt utrolig. En meteor er på vei rett mot jorden, stor nok til å utslette hele menneskeheten. Vil armageddon skje, eller kan Robert stoppe det på en merkelig måte?
    Robert er en nysgjerrig og ganske normal ungdom. Han driver med idrett, liker den samme maten som de fleste andre. Han er med venner og går på skolen, hvert fall til tider. Han er veldig glad i myter og mysterier, noe som kommer godt med som arkeolog. Mystikken rundt uoppdagede ting er hva som driver Robert og den ildsjelen han har for å finne ut av ting.
    Moren til Robert er en ganske vanlig mor med en spennende jobb. Hun er veldig opptatt av ar Robert skal ha det bra. Hennes lidenskap er arkeologi og jeg tror hun nyter det når hun får være med Robert. Hun er ikke spesielt overbeskyttende, men er glad i ha kontroll over Robert, men sånn som han er kan det bli en utfordring iblant. Noe hun liker spesielt godt som arkeolog.
    I boka så er det flere parallelle handlinger. De forteller om Robert som prøver å finne ut hva symbolene betyr og hva slags sammenheng de har. Vi har også astronomen som ser på meteoren som er på vei for å ødelegge jorden. Det er også en munk som er sendt for å finne Robert og hente et smykke han fikk av jenta i katakombene. Så det jeg tror er at på en eler annen måte må alle samarbeide eller så går alt i dass, hvem vet? Kanskje alle holder på info som de må sette sammen for å finne ut av hele sammenhengen mellom alt? Les boka og du får vite mer om Robert og mysteriene.
    • Jeg syns handlingen er veldig bra fordi det skjer noe som fanger leseren hele tiden. Det er veldig viktig å ha tunga rett i munnen og følge med og lese alt skikkelig. Jeg syns det er veldig kult at det fortelles fra forskjellige steder og handlinger samtidig. Det får boka til å bli mer spennende enn at vi følger kun med på en hovedperson hele tiden, som kan bli kjedelig i lengden.
    • Bokas oppbygning er veldig ryddig og strukturert. Tegnsettingen er riktig og det er et godt ordforråd. Det er veldig lett og lese siden det er delt opp i mange avsnitt, det er noen bilder og forskjellige overskrifter. Man blir på en måte kastet rett inn i Roberts interessante liv og selve handlingen blir mer og mer spennende sakte, men sikkert. Det bygger seg opp langsomt, men det er en av tingene som får deg til å ville lese videre.
    • Den er veldig spennende fordi det er alltid noe som skjer. Man får liksom følelsen av at man blir tatt med på guidet tur inn i boka. Jeg kan føle støvet og ‘’se’’ mørket for meg. Egeland beskriver veldig godt.
    • Språket er veldig varierende, det kommer veldig an på hvem som snakker. Hvis det er Robert så blir det mer en slags ungdom språklig måte og snakke, hvis det er munken er det mer ordentlig og rolig. Moren til Robert virker veldig anspent til tider og Egeland får veldig godt frem at hun er anspent.
    • Det er mange forskjellige virkemidler. Han er veldig god på å forklare miljøet og tankene til de forskjellige personene. Han forteller fra forskjellige synsvinkler, noen ganger som en forteller andre ganger som Robert.

    • Det er veldig lurt å lese nøye og tenke litt over likheter mellom de forskjellige fortellingene.

    • Ja, det sier litt om hvordan det er om du ikke blir trodd, men vet selv at det du så var sant. Man får kjenne på sitronen at du føler alle er imot deg, men du vet selv at du har rett.

    • Bokas viktigste styrker er nok det at man får den følelsen av at man er i boka. Man kan føle nærværet av munken som følger deg i mørket. Støvet som gjør det vanskelig å puste og følelsen av å ikke bli trodd.

    • Egentlig ingenting som irriterer meg med boka, jeg syns den er egentlig ganske perfekt.

    • Jeg vil anbefale boka til det ytterste, man får en helt ny og utrolig leseopplevelse. Jeg liker egentlig ikke lese, men denne boka likte til og med jeg.

Legg inn en kommentar