En tanke om “Harry Potter og dødstalismanene

  1. Harry Potter og dødstalismanene

    Harry er fortvilet over døden til rektoren humlesnurr. Han er ikke helt sikker på hvordan han skal takle voldemort, uten rektorens hjelpende hånd. De eneste Harry nå føler seg trygg på er hans beste venner, Ronny og Hermine. Ronny er en kamerat som har null interesse for skolen. Han virker ganske dum, men er utrolig nok den som har svaret da ingen andre har anelse. Hermine er den motsatte. Hun er opptatt av å være feilfri, og tar sjeldent feil. Harry er avhengig av vennene, og er sterkt knyttet til de.

    Voldemort er den onde fienden, og har vært etter Harry helt siden første stund da han myrdet foreldrene. Voldemort prøvde selv å drepe Harry, men det eneste Harry endte opp med var et lynarr over pannen. Siden har de hatt mange nye møter, men Harry har alltid sluppet unna.
    I den siste boken er starten litt annerledes enn i de andre bøkene. Harry bestemte seg for å avslutte sine studier på Galtvort skole, og heller fokusere på å finne malacruxene til voldemort. Det er et objekt som en trollmann har valgt å kapsle inn i sjelen sin. Det vil gjøre trollmannen udødelig, hvis ikke noen finner disse ”malacruxene” og ødelegger de. Harrry, Hermine og Ronny finner på en god plan, og de begår seg ut på en ny og farlig reise. Det ender selvfølgelig med et nytt møte med voldemort, og Harry får noen vanskelige valg å ta.

    Jeg synes Harry Potter bøkene generelt er en utrolig bra serie! Bøkene blir bedre og bedre for hver bok, og av alle bøkene er dette definitivt min favoritt. Det er jevnt spennende gjennom hele boken, men som i de fleste bøker er det slutten som tar av! Jeg synes Rowling gjør en god jobb med å avsløre mysteriene litt etter litt, samtidig som jeg under hele boken var nysgjerrig på det neste som skulle skje. Denne boken får et klart sekser kast av meg!

Legg inn en kommentar